Parsifal-Suite.

“I Parsifal finner man noe av det beste Wagner skrev for orkester, og likevel finnes det lite materiale for konsertfremføring av orkester alene. Derfor satte jeg i gang med å skape en orkestersuite som gir oss mer tid til å synke inn i Parsifals musikk. Resultatet er 45 minutter med kontinuerlig musikk fra operaen.

Fra åpningspreludiet går vi til den storslagne 3. akten, scene 1, langfredagsmusikken, der Parsifal blir innsatt som konge av gralen. En obo-solo leder oss gjennom neste passasje for myke strengeinstrumenter og treblåsere som følger Parsifal idet han beundrer den vakre skogen og engen som gløder i morgenlyset. Lyden av middagsklokkene er begynnelsen på Wagners egen overgang til scene 2, da skogsscenen dramatisk forvandles til den mektige salen i gralsborgen. Ridderne ankommer i prosesjon fra begge sider, bærende på den sårede Amfortas og kisten til Titurel. Vi går videre til preludiet til 3. akt, etterfulgt av preludiet til 2. akt, «Klingsors magiske borg». Så kommer sceneskiftet fra 1. akt , der Gurnemanz fører Parsifal gjennom de steinete murene og (på samme måte som i 3. akt) forvandler skogen seg som ved trolldom til gralens sal. Vi returnerer til 3. akt for en kort bropassasje (for pauker, dempede messinginstrumenter og pizzicato) som følger den illevarslende skikkelsen til Parsifal idet han dukker frem fra skogen kledd i svart rustning. Denne passasjen fører oss til den siste scenen og operaens naturlige avslutning. Parsifal holder det hellige sverdet som han kurerte Amfortas med, hevet i luften. Han tar gralen som skinner med stadig sterkere kraft, og svinger den i velsignelse. «Mirakelet ved den høyeste frelse!»

Dette prosjektet har jeg lagt min sjel i, og jeg håper virkelig at det kan være et nyttig bidrag til orkesterrepertoaret.”